Med oppvekst i Bodø har naturen og lyset hatt innflytelse på meg og er en kilde til inspirasjon i min kunst. Det skiftende lyset gjennom dagen og årstidene. Nordlys i mørketiden og midtnattsola om sommeren. De høye fjellene og det dype havet så tett på.
Børrvasstindene, som er en fjellkjede utenfor Bodø, er noe jeg alltid kommer tilbake til som inspirasjonskilde. De var min utsikt fra mitt barndomshjem, og betydningen av dem skjønte jeg ikke før jeg reiste derfra. Å fly hjem til Bodø og se disse mektige fjellene gir meg en tilfredsstillelse og ro, men samtidig en vemodig følelse av savn når jeg drar derfra.
Havet kan gi ro, men samtidig være nådeløst. Jeg finner stadig flere referanser mellom mitt materiale og havet. Det er transparent, det er åpent og kan få nydelige fargenyanser når lyset bryter i det. Hovedingrediensen i glass er sand, som deler av bunnen på havet og fjæra hvor havet slår imot og danner mønster. Tar jeg på glasset danner jeg mønster, og behandler jeg glasset uforsiktig kan det knuses og det er nådeløst. Glasset er i konstant bevegelse og det er også havet. Ved å våge seg ut på utrygt farvann lærer man seg å mestre det, og med respekt kan man temme begge deler. Både havet og glasset.
Noe av det som er spesielt med glasset er at det er et av få materialer som er transparent. Jeg er opptatt av lyset og hvordan det reflekterer gjennom glasset. Jeg sliper glasset i fasetter for å forsterke denne kvaliteten, og klarer samtidig å skape en ny dynamikk og dimensjon i verkene. Når lyset bryter gjennom fasettene dannes det en eksplosjon av alle fargene i verket som reflekteres i omgivelsene og materialets egenskaper kommer til sin rett.
